Alle argumenter for å konsolidere endepunktadministrasjonen kommer fra noen som selger konsolidering. Også dette. Det gjør ikke argumentet feil, men det betyr at ulempene ved konsolidering av endepunktadministrasjon sjelden kommer fram i materialet – og en beslutning av denne størrelsen fortjener begge sider.
Så her er den andre siden. Tre ting du gir opp, skrevet av en leverandør som heller vil at du bestemmer deg med hele bildet foran deg enn at du oppdager kostnaden i etterkant.
Tre ulemper ved konsolidering av endepunktadministrasjon
Hver av dem er reell. Ingen av dem er en grunn til å beholde fem konsoller – de er prisen du bør vite at du betaler.
Du gir opp dybde innen ett enkelt område
Et spesialisert verktøy går ofte dypere innen det ene området det dekker. Veikartet tjener én målgruppe, supportteamet svarer på én type spørsmål, og spesialtilfellene gjenspeiler år med arbeid på akkurat det problemet, for folk som ikke bryr seg om noe annet.
En plattformmodul dekker det samme området som en del av en helhet. For de fleste virksomheter går den byttehandelen opp, fordi de fleste krav ligger godt innenfor det en plattform håndterer. Den slutter å gå opp når ett område i IT-miljøet ditt har et uvanlig krav – en regulatorisk begrensning på en bestemt arbeidsflyt, en maskinvareavhengighet ingen andre har, en integrasjon virksomheten faktisk er avhengig av. Sjekk det først, på de ett eller to områdene der miljøet ditt skiller seg fra alle andres. Hvis et spesialisert verktøy fortjener plassen sin der, beholder du det og konsoliderer rundt det.
Du gir opp kommersiell spredning
Flere leverandører betyr flere relasjoner å følge opp, flere fakturaer og flere fornyelsesforhandlinger. Det betyr også at et skuffende veikart ett sted bare rammer én del av IT-miljøet ditt. Du kan bytte ut ett verktøy uten å røre de andre.
Én plattform snur dette. Den administrative byrden går ned, og det samme gjør muligheten til å bytte ut én del om gangen. Du tar på deg ett veikart, ett supportforhold og én kommersiell avhengighet på tvers av en større del av driften. Vei det ærlig opp mot byrden du fjerner, og spør hvordan en exit ser ut før du signerer, ikke etterpå.
Du gir opp selve migreringen
Konsolidering er ikke gratis, og kostnaden havner hos det teamet du prøvde å avlaste. Noen bygger opp igjen policyer som allerede fungerte. Noen tester på nytt programvarepakker som allerede gikk fint. Noen lærer seg en ny konsoll mens den gamle fortsatt er i drift. En periode drifter teamet begge.
En leverandør som lover noe annet, beskriver en demo, ikke en utrulling. Det riktige spørsmålet er ikke om migreringen koster deg noe – det er om kostnaden måles i dager eller i kvartaler, og hva leverandøren gjør for å holde den i den korte enden.
Når konsolidering likevel vinner
Argumentet for å konsolidere hviler ikke på at ett enkelt verktøy er bedre. Det hviler på det som skjer mellom verktøyene.
Separate verktøy gir separate oversikter, og separate oversikter er uenige. Patchstatus ligger i én konsoll, sårbarhetsfunn i en annen, hendelser rundt rettigheter i en tredje. Et spørsmål som går på tvers av to av dem, blir manuelt arbeid, og en revisor som går på tvers av alle tre, blir et prosjekt. Hver ekstra agent er en ting til å installere, oppdatere og feilsøke på hvert eneste endepunkt.
Disse skjøtene mellom verktøyene koster reelle timer, og i motsetning til en manglende funksjon koster de dem hver uke. Konsolidering vinner når skjøtene koster deg mer enn dybden du gir opp.
For et lite IT-team i en mellomstor virksomhet som dekker fra noen hundre til noen tusen endepunkter, kan skjøtene bli uforholdsmessig dyre, fordi de to sidene av regnestykket skalerer ulikt. Manuell avstemming vokser med IT-miljøet: hvert ekstra endepunkt, hver ekstra konsoll og hver ekstra agent legger til. Spesialisert dybde skalerer ikke på samme måte, fordi en smal funksjon dekker de samme smale tilfellene enten du har fem hundre enheter eller fem tusen. Hvilken side som vinner, avhenger av IT-miljøet ditt, og du kan måle begge.
Når du ikke bør konsolidere endepunktadministrasjonen
Fire situasjoner taler for å beholde et spesialisert verktøy, og ingen av dem betyr at IT-miljøet ditt er umodent.
En arbeidsflyt virksomheten faktisk er avhengig av, der det spesialiserte verktøyet gjør noe ingen plattformmodul matcher. Et regulatorisk eller kontraktsfestet krav som nevner en bestemt funksjon. Et verktøy som nesten ikke overlapper med resten av verktøyene dine, slik at en konsolidering fjerner en konsoll uten å fjerne en skjøt. Og en migrering der risikoen veier tyngre enn gevinsten i driften – et område midt i en revisjon, eller et team som allerede tar unna en annen endring.
Når du kjenner igjen disse, blir resten av beslutningen ærlig. Å konsolidere rundt et spesialisert verktøy fungerer. Å konsolidere for konsolideringens skyld gjør det ikke.
Slik håndterer plattformen den ærlige versjonen
CapaOne-plattformen for endepunktadministrasjon kjører seks produkter som deler én konsoll, én oversikt og ett sett med grupper – patching, klargjøring, rettigheter, mobil, overvåking og innsikt i sårbarheter på samme sted. Application Manager, Privilege Manager, Provision Manager, Mobile Manager, Experience Monitor og Security Monitor dekker hvert sitt område, og de deler det samme fundamentet i stedet for å integreres på tvers av det.
Den utformingen svarer direkte på ulempen med migreringen. Du slår på det du trenger i dag og legger til resten når du er klar, uten noe å installere på nytt eller bygge om underveis. Konsolideringen blir en rekkefølge i stedet for én enkelt hendelse, slik at du kan starte der skjøtene gjør mest vondt, og la et spesialisert verktøy stå der det virkelig fortjener plassen sin.
CapaOne fungerer som en komplett plattform helt på egen hånd. Hvis du allerede bruker Microsoft Intune, deler de to arbeidet mellom seg i stedet for å gjøre det samme dobbelt.
Testen som er verdt å kjøre
Ta hvert verktøy i IT-miljøet ditt og svar på fire spørsmål om det. Svarene sorterer verktøyene dine raskere enn noen funksjonssammenligning.
- Hva gjør det som ingenting annet du har, kan gjøre? Ikke hva det gjør godt – hva bare det gjør. De fleste team oppdager at listen er kortere enn ventet, og den viser deg hvor den reelle dybden ligger.
- Hvor mye av dataene finnes allerede et annet sted? Overlappende oversikter er det tydeligste signalet på at et verktøy koster deg avstemming snarere enn funksjonalitet.
- Hvor ofte flytter teamet data ut av det manuelt? Tell eksportene, kopieringen inn i en rapport, krysskontrollene mot en annen konsoll. Hver av dem er en skjøt med en timekostnad.
- Hva ville det faktisk kreve å gå bort fra det? Policyer, pakker, integrasjoner og opplæring. Et verktøy ingen kan forlate, er en avhengighet enten du konsoliderer eller ikke.
Tre utfall følger av dette. Et verktøy med unik, forretningskritisk funksjonalitet og lite overlapp beholder du, og så konsoliderer du rundt det. Et verktøy med mye overlapp og hyppige manuelle overføringer erstatter du først, fordi det koster deg noe hver uke. Alt imellom planlegger du til senere, når de to første grepene har vist seg å fungere.
Tell deretter spørsmålene du ikke kan besvare uten å åpne mer enn én konsoll. Patchdekning mot kjente sårbarheter. Hvilken heving av rettigheter som skjedde på enheten som feilet. Om driverne på en maskinvaremodell henger sammen med hvor ofte den krasjer. Det tallet er skjøtekostnaden din, og det er tallet du skal sette ved siden av den dybden du ville gitt opp.
Begge svarene kan forsvares. Det eneste som ikke kan forsvares, er versjonen der ingen sjekker.
Book en demo av CapaOne-plattformen for endepunktadministrasjon og ta med begge listene – samtalen blir mer nyttig når vi vet hva du ville gitt opp.
