← Alle artikler

Qilin: Løsepengevirus som angriper via identitet

Qilin leder aktiviteten med løsepengevirus i første kvartal 2026 med 361 registrerte ofre. Angrepsmodellen har skiftet fra kryptering til identitetstyveri og dataeksfiltrering, med en andel på 96 %. Dette betyr det for europeiske IT-team – og dette er sikkerhetsnivået på endepunktene som møter trusselen

Tallene fra første kvartal 2026 er samstemte på tvers av alle de store kildene til trusseletterretning. ReliaQuest registrerte 2 638 innlegg om løsepengevirus på lekkasjesider – en økning på 22 % fra året før. BlackFog identifiserte 2 160 angrep som ikke var offentliggjort i samme periode, og det er bare en brøkdel av den totale aktiviteten. ZeroFox observerte over 2 000 separate hendelser. Trendlinjen fra 2024 til og med fjerde kvartal 2025 har ikke snudd – den har flatet ut på et høyt nivå. Dette er ikke en topp. Det er det nye normalnivået. Det som har endret seg, er angrepsmodellen. BlackFogs rapport for første kvartal 2026 viser dataeksfiltrering i 96 % av de registrerte hendelsene. Angriperne prøver ikke lenger først og fremst å kryptere systemer og kreve løsepenger for dekrypteringsnøkkelen. De stjeler påloggingsinformasjon, eksfiltrerer data og krever betaling under trussel om publisering – eller tjener rett og slett penger på de stjålne dataene direkte. Nedetid i systemene er valgfritt. For IT-ledere og CIO-er i Europa – med rapporteringskravene NIS2 stiller i EU og press ved fornyelse av cyberforsikringen – har dette skiftet konkrete operative konsekvenser. Forsvar som alene er bygget rundt logikken med sikkerhetskopiering og gjenoppretting eller rundt nettverkssegmentering, møter ikke en trusselmodell som dreier seg om kompromitterte identiteter og dataeksfiltrering. Svaret krever et annet sikkerhetsnivå på endepunktene.

Qilin og trusselbildet i første kvartal 2026: Hva tallene viser for europeiske virksomheter

Tre utviklingstrekk fra første kvartal 2026 er direkte relevante for europeiske IT-organisasjoner. For det første beholdt Qilin posisjonen som den mest aktive løsepengevirusgruppen målt i antall ofre – GuidePoint Research registrerte 361 ofre – til tross for en nedgang på 25 % fra toppen i fjerde kvartal 2025. Qilins åpne modell for rekruttering av tilknyttede aktører (affiliates) gjør bred målretting med høyt volum mulig – gruppen trenger ikke å velge mål med omhu når de tilknyttede aktørene kan angripe i stor skala. For det andre sto Europa for omtrent 22 % av alle hendelser med løsepengevirus i første kvartal 2026, ifølge ZeroFox’ kvartalsoppsummering – en svak økning fra fjerde kvartal 2025. Nord-Amerika og Europa står til sammen for 76 % av hendelsene globalt. Europeiske virksomheter er ikke et sekundært mål. For det tredje akselererer det identitetsbaserte angrepsmønsteret. BlackFogs rapport fremhever at 86 % av de ansatte nå bruker KI-verktøy hver uke, og at 49 % bruker plattformer som ikke er godkjent – noe som skaper ukontrollerte dataveier ved siden av angrepsvektorene for tyveri av påloggingsinformasjon som aktører som Qilins tilknyttede grupper utnytter gjennom kompromittert RDP, phishing og NTLM relay-angrep. Gjennomsnittlig datamengde stjålet per ikke-offentliggjort hendelse nådde 743 GB i første kvartal.

Hvorfor konsolidering av endepunktadministrasjonen er det strukturelle svaret

Skiftet fra løsepengevirus som krypterer, til løsepengevirus som går etter identiteter og data, gjør ikke endepunktadministrasjon mindre relevant. Det gjør den mer relevant – fordi angrepsveiene nå går gjennom sårbarheter på endepunktene, eksponert påloggingsinformasjon og misbruk av rettigheter, ikke gjennom krypteringsnøkler på nettverksnivå. Fragmenterte verktøy for endepunktadministrasjon skaper hullene disse angrepsveiene utnytter. En virksomhet som håndterer patching i ett verktøy, privilegert tilgang i et annet, innsikt i sårbarheter i et tredje og rapportering om etterlevelse i et regneark, har ikke en samlet oversikt over risikoflaten sin. Den har en samling delvise oversikter som etterlater systematiske hull. Argumentet for konsolidering er operativt, ikke teoretisk. Når en ny CVE dukker opp – eller når en CISA KEV-frist nærmer seg – er spørsmålet hvor lang tid det tar å vite hvilke endepunkter som er eksponert, og hvor lang tid det tar å lukke eksponeringen. Fragmenterte verktøy gir fragmenterte svar. CapaOne-plattformen for endepunktadministrasjon samler funksjonene som møter den identitetsbaserte modellen for løsepengevirus: sanntidsoversikt over IT-eiendeler og sårbarheter gjennom Security Monitor, kontroll med privilegert tilgang gjennom Privilege Manager og automatisert patching av tredjepartsprogrammer gjennom Application Manager. Én plattform. Ett dashbord. Ett revisjonsspor.

Det europeiske perspektivet: suverenitet, NIS2 og forsikring

For europeiske virksomheter møter virkeligheten med løsepengevirus tre samtidige press som gjør konsolidering av endepunktadministrasjonen til et spørsmål for styret, ikke bare for IT-driften. Rapporteringskrav i NIS2: Artikkel 21 i NIS2 krever at virksomheter i EU opprettholder og kan dokumentere tekniske tiltak for å håndtere identifiserte sårbarheter. Når en hendelse inntreffer – eller når en tilsynsmyndighet stiller spørsmål – kreves dokumentasjon per enhet, per sårbarhet og per tidspunkt. Fragmenterte verktøy gir sjelden den dokumentasjonen automatisk. CapaOne genererer den som en standard del av den vanlige driften. Fornyelse av cyberforsikring: Forsikringsselskapene krever i økende grad dokumentert patchstatus, kontroll med privilegert tilgang og praksis for sårbarhetshåndtering som vilkår for dekning. Virksomheter som ikke kan dokumentere disse kontrollene, risikerer høyere premie, unntak fra dekningen eller avslag. De samme CapaOne-eksportene som dekker dokumentasjonsbehovet ved NIS2-revisjoner i EU, kan brukes til å besvare forsikringsselskapenes spørreskjemaer. Digital suverenitet: CapaOne er utviklet, driftet og eid i Europa. For IT-ledere som håndterer geopolitisk risiko ved siden av operativ risiko, er ikke det et markedsføringsbudskap – det er et innkjøpskriterium. Driftet i EU, uten overføring av endepunktdata til amerikansk jurisdiksjon. Ingen Schrems II-komplikasjoner for endepunktdataene. GDPR først, helt ned i arkitekturen. Book en demo av CapaOne-plattformen for endepunktadministrasjon her og se hvordan Security Monitor, Privilege Manager og Application Manager fungerer sammen for å redusere eksponeringen for løsepengevirus – med drift i EU og innebygd rapportering i tråd med NIS2.

Ofte stilte spørsmål

Har trusselen fra løsepengevirus faktisk økt i første kvartal 2026, eller er rapporteringen bare mer omfattende?

Flere uavhengige kilder kommer til samme konklusjon: Aktiviteten med løsepengevirus stabiliserte seg i første kvartal 2026 på det høye nivået som ble nådd ved utgangen av 2025. ReliaQuest registrerte en økning på 22 % i innlegg på lekkasjesider sammenlignet med året før. ZeroFox observerte over 2 000 hendelser. BlackFog identifiserte 2 160 angrep som ikke var offentliggjort. At kildene er så samstemte, viser et reelt og vedvarende trusselnivå – ikke en effekt av måten det rapporteres på.

Hvorfor endrer identitetsbasert løsepengevirus hvilke kontroller som trengs på endepunktene?

Tradisjonelt forsvar mot løsepengevirus, bygget rundt intakte sikkerhetskopier og nettverkssegmentering, retter seg mot krypteringsbaserte angrep. Identitetsbaserte angrep går helt utenom krypteringen – de stjeler påloggingsinformasjon, eksfiltrerer data og tjener penger på tilgangen via SaaS-plattformer og skytjenester. De effektive kontrollene ligger på endepunktnivå: å fjerne faste lokale administratorrettigheter, å patche programmer som åpner for tyveri av påloggingsinformasjon, og å ha sanntidsinnsikt i konfigurasjonsavvik og sårbarhetseksponering.

Hvordan møter CapaOne den identitetsbaserte angrepsmodellen for løsepengevirus?

Privilege Manager i CapaOne fjerner faste lokale administratorrettigheter i hele enhetsparken og erstatter dem med midlertidig heving av rettigheter (just-in-time) styrt av policy. Det reduserer skadeomfanget direkte når påloggingsinformasjon kompromitteres – stjålet påloggingsinformasjon fra en standardbrukerkonto gir langt færre muligheter for lateral bevegelse enn påloggingsinformasjon fra en konto med lokale administratorrettigheter. Security Monitor gir sanntidsinnsikt i CVE-er og signaler om konfigurasjonsstatus som avdekker eksponeringspunktene angripere bruker for å skaffe seg første tilgang.

Gir CapaOne dokumentasjonen som trengs for NIS2-rapportering etter et angrep med løsepengevirus?

Ja. CapaOne genererer CSV-eksporter per enhet som dekker patchstatus, installerte versjoner, konfigurasjonsstatus, utbedringstiltak og tidsstempler. Eksportene støtter dokumentasjonskravene som artikkel 21 i NIS2 stiller til virksomheter i EU, både ved proaktive gjennomganger av styring og kontroll og ved henvendelser fra myndighetene etter en hendelse. De samme dataene kan brukes til spørreskjemaer fra cyberforsikringen og til dashbord for ledelsens månedlige rapportering.

Hvordan skaffer Qilin seg første tilgang via endepunktene?

Qilins tilknyttede aktører skaffer seg først og fremst tilgang gjennom tre vektorer på endepunktnivå: brute force-angrep mot RDP på endepunkter med eksponert fjerntilgang, phishing etter påloggingsinformasjon som høster NTLM-hasher eller økttokener, og utnyttelse av upatchede sårbarheter i internetteksponerte programmer og nettlesere. Når de først er inne, beveger gruppen seg lateralt ved å misbruke kontoer med faste lokale administratorrettigheter – noe som gjør det mulig å eskalere raskt fra ett kompromittert endepunkt til tilgang på domenenivå. Når faste lokale administratorrettigheter fjernes med Privilege Manager i CapaOne, stenges veien for lateral bevegelse som gjør den første tilgangen operativt verdifull for Qilins tilknyttede aktører. Patching av tredjepartsprogrammer og nettlesere med Application Manager stenger selve vektorene for første tilgang.

Rikke Borup

Skrevet av

Rikke Borup

CMO, CapaSystems

Rikke er markedsdirektør (CMO) i CapaSystems, der hun har ledet markedsføring og kommunikasjon siden 2009. Med over 17 års erfaring fra IT-bransjen – blant annet innen cybersikkerhet, programvare for endepunktadministrasjon og IT-tjenester – har hun lang og praktisk innsikt i utfordringene som moderne IT-miljøer i større virksomheter står overfor.

Rikke er utdannet journalist og spesialiserer seg på å gjøre komplekse tekniske temaer om til klar og lettfattelig kommunikasjon for IT-beslutningstakere.

Book en demo →